Under kniven

For to uker siden, så lå jeg, Ida, på operasjonsbordet for å få rekonstruert et korsbånd, etter en skade i fjor sommer. Min mor og Maiken var støttespillere og pårørende, og mens jeg lå og sov søtt så hadde de det rasende festlig på venterommet.

Operasjonen var vellykket, nå gjenstår det bare for meg å få kontakt med musklene mine, og etterhvert skal jeg lære meg å gå riktig igjen. Babysteps sa de, og de MENTE babysteps!!

Maiken er en helt her hjemme, hun har vært min pleier, husmor, og en klippe for meg i dette. Jeg må jo bare skryte, for jeg er virkelig i gode hender! 

Før hun måtte dra her om dagen, lagde hun frokost og kaffe på termos. 

Det har vanket blomster de siste to ukene også. Det er veldig oppmuntrende å se rundt seg å se vårlige nydelige farger. 

Maiken kom hjem med oppmuntrende nydelige roser.

Bestevenninna mi Mariann kom med vakker potterose og ikke minst Litago til meg. ( jeg ELSKER litago)

Jeg fikk også blomster på døren fra en venninne i Bergen, det var så overraskende at tårene trillet.

Og en overraskelse fra Mina og pappa'n hennes, kjempe koselig altså! :)