I dag etter jobb lå det en aldri så liten (og for tidlig) bursdagsgave til meg (Maiken) på stuebordet!
Åpna pakken å fant en jakke! En kjempe fin koksgrå parkas med pelshette og avtagbart for inni :D
Den hadde jenta mi kjøpt til meg! "Bare til meg" tenkte jeg da jeg dro den ut av papiret å satte kursen mot badespeilet for å prøve dette nye vidunderet. Til min OG Ida sin store skuffelse var jakka litt i største laget,og nederlaget var da et faktum.
Men løsnings orientert som min bedre halvdel er så kom hun kjapt inn med "Men vet du da drar vi til butikken i morgen å bytter den til noe annet?!?"
Å det syns vi jo begge var en finfin Idè.. Helt til Ida får en åpenbaring!
"Men du kan jo ikke være med, da ser du jo hva den koster!"
Å jeg sier jo da selvfølgelig da så kjekt at "Næmmen Ida, æ træng jo ikke være med!"
Å nå kommer det,det hele innlegget her handler om! Poenget, the big finish . Ida : "Såååeh hva vil du bruke de (Ida røper beløpet) på da?" Etter å ha knekt sammen i latter, trøsta en døds flau og ganske så burgunderrød Ida måtte vi konkludere med at det der, det må være noe av det beste på blondine fronten på leeeeenge! Ler enda jeg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar